Noah og syndefloden – Beviser på en verdensvid flom #3

I de to foregående artiklene har jeg tatt for meg funn og fenomener som peker på at en verdensvid flom i bibelske proporsjoner virkelig har funnet sted. I den første av disse artiklene tok jeg frem hvordan mange flomlegender og myter verden over i alle slags kulturer innehar en eller annen historie som forteller om en flom i dimensjoner utenom det vanlige. Det er akkurat det vi hadde kunnet forvente oss hvis en slik flom virkelig hadde funnet sted. I artikkel nummer to tok jeg for meg hva en flom av slike dimensjoner ville ha etterlatt seg av geologiske spor, og da har jeg lagt ekstra stor vekt på Grand Canyon som et soleklart eksempel på hva en flom i bibelske proporsjoner kan etterlate seg. I denne artikkelen, nummer tre i rekken om syndefloden, vil jeg bruke et av evolusjonistenes største bevis for sine teorier, nemlig fossilene. Jeg vil gjøre rede for hvordan den bibelske flommodellen bedre passer inn med de funn som er blitt gjort når det kommer til fossilene som ligger strødd i de forskjellige berglagene som er å finne på jordens overflate. 

bilde: pixabay.com

Hva evolusjonister lærer om fossiler
Før vi går videre så er det greit å få et lite innblikk i hva evolusjonistene lærer om fossiler og de forskjellige fossillagene. Spør man en evolusjonist om gode bevis for teorien deres så vil fossilene garantert være et av de fremste argumentene for at evolusjon fra små encellede organsimer og helt opp til mennesket skal ha funnet sted. Man antar at fossilarkivet gir oss et bilde på utviklingen som har skjedd i dyre- og planteriket i løpet av flere hundre millioner år. I tillegg bruker man fossilene til å peke på arter som skal ha blitt utryddet i jordens fjerne fortid, slik som f.eks. dinosaurene. Fossilene finner man i de forskjellige geologiske tidsperiodene, helt fra kambrium som i evolusjonsperspektiv fant sted for rundt 570 millioner år siden. Denne tidsperioden anser man som starten for de fleste dyregrupper. Videre oppover på utviklingsstigen finner vi flere andre tidsperioder før vi kommer opp mot nyere tid som består av Paleocen, Eocen, Oligocen, Miocen, Pliocen, Pleistocen, og Holocen som de siste trinnene på stigen. De sistnevnte tidsperiodene strekker seg helt ned til 65millioner år da dinosaurenes storhetstid var over og en stor utbredelse av pattedyr fant sted. Videre så nærmet kontinentene seg hverandre og så ut til å ligne mer og mer det vi kan se på verdenskartet i dag (Wikipedia, 2015; UiO, 2011).  

Hva kreasjonismen lærer om fossiler
For å komme oss litt videre fra verdensbildet som forteller oss at vi deler stamfar med meitemarken, kan vi vende oss til det sanne verdensbildet som forteller oss at Gud er vår Skaper, og bare Han kan gi livet sann mening. Mennesket valgte dessverre syndens og urettferdighetens vei og når synden og ondskapen florerte som verst i jordens historie så måtte den Rettferdige Gud sette en stopper for dette. Videre følger de fleste fossilers egentlige historie og tilblivelse.
For hva forteller egentlig fossilene oss? Gir det oss en pekepinn på evolusjonens lange historie, eller er det noe mer katastrofalt som står bak de fleste fossiler?
Istedenfor å peke på fossilene som et arkiv for livet i geologisk fortid så vil kreasjonister snu på mynten og heller kalle det for et arkiv med død og atter død på milliarder av planter og dyr, og det på en temmelig hurtig og katastrofal måte (Snelling, 2008). Denne katastrofale hendelsen som i bibelsk tidsskala fant sted for ca.4500 år siden hadde verdensdekkende ringvirkninger, ikke bare i form av myter og legender som oppstod i kjølevannet av dette, eller digre juv, kløfter og enorme fjellkjeder, men også medfulgt av fossiler i jordskorpen og ofte i form av store massegraver fra dyr som døde under perioden flommen varte. Kunne vi ikke forventet dette hvis en verdensvid flom var et faktum?

Når noe skal fossiliseres så trengs det spesifikke forhold for at det skal kunne skje. Normalt når f.eks. fisk dør så flyter det opp til overflaten og råtner og blir så etter hvert spist opp av diverse åtseletere. Eventuelle rester som synker til bunnen blir også tatt hånd om av åtseletere i vannet. Det er ganske innlysende at dykkere ikke finner massevis av døde dyr på havbunnen i ferd med å fossilisere seg (Sarfati, 2014). Dr. Jonathan Sarfati gir oss et eksempel ved å peke på at det samme gjelder landdyrene; de millioner av bøfler som ble drept i Nord Amerika for over hundre år siden har omtrent ikke etterlatt seg noen fossiler (ibid.). Det som er vitenskapelig observerbart i dag er at fossiler som regel trenger en hurtig begraving sammen med et eller annet slag av sementeringsmiddel. Uten dette så ville åtseletere ha kvittet seg med kadaveret temmelig raskt (Sarfati, 2014). Geolog Andrew Snelling, med doktorgrad i geologi fra University of Sydney, påpeker at bevisene for at mesteparten av de sedimentære berglagene ble avsatt hurtig er ganske overveldende. I disse lagene finner man i tillegg godt bevarte fossiler som et tegn på at disse ble gravd ned hurtig, levende og av store mengder sedimentmasse. I tillegg kan man merke seg at mange skjøre deler har blitt bevart i dyrets utseende og anatomi. Dr. Snelling peker på at det er akkurat dette som ville vært resultatet hvis man ser det i perspektivet av en global flomkatastrofe, at disse plantene og dyrene like godt kunne ha levd samtidig og så ha blitt nedgravd fortløpende og gradvis (Snelling, 2008, s.342).
Det er allikevel verdt å merke seg at flomgeologer ikke hevder at alle fossiler ble til under flommen beskrevet i bibelen, men at noen få fossiler også kan ha blitt til i lokale flommer siden den tid.

Noen evolusjonister ser ut til å måtte innrømme fossilenes hurtige nedgraving. Paleontologen Anna K. Behrensmeyer påpeker at når en organsime dør, så blir den ikke automatisk til en fossil, men at det da vil foregå en intens konkurranse blant andre organsimer for å få tak i næringsstoffene til det døde dyret. Hun peker videre på at dette blandet med forvitring og oppløsning av harde deler ville ført til ødeleggelse, med unntak av hvis levningene ble begravd hurtig. Hun påpeker også at permanent nedgraving ville produsert varige og holdbare fossiler (Behrensmeyer ifølge Morris & Morris, 1996, s.262-263).

bilde: pixabay.com

Det som er enda mer oppsiktsvekkende er at man ikke bare finner et og et fossil her og der, men at man ofte oppdager milliarder på milliarder av fossiler godt bevart i enorme, såkalte fossile gravplasser, og ikke bare på noen få steder, men over hele verden og fra alle geologiske tidsperioder (evolusjonært sett) (Morris & Morris, 1996). Eksempler er store mengder av mammuter som er funnet i Siberia, amfibier i Texas, flodhester på Sicilia, fisker i bl.a. California, Wycoming og Skottland. Velkjente dinosaurgravplasser finner man også på alle kontinenter. En av overraskelsene for paleontologer var funnene av dinosaurer, øgler og små pattedyr som var overraskende godt bevart. Blant disse fossilene var bl.a. 25 skjeletter av therapod dinosaurer, mer enn 200 hodeskaller av pattedyr og enda flere hodeskaller og skjeletter av øgler. Skuffelsen blant paleontologene oppstod når de fant så mange dinosaurfossiler sammen med så mange pattedyr, siden disse to gruppene var ment til å ha skilt lag fra hverandre flere millioner år før ødeleggelsen som førte dem til denne gravplassen i Gobi ørkenen i det Sentrale Asia (ibid.). For kreasjonister passer disse funn perfekt inn i det verdensbilde de har av flommen som fant sted for ca.4500 år siden.  

Konklusjon
I denne artikkelen har jeg pekt på hvordan det fossile arkivet på en mye bedre måte, også vitenskapelig observerbart, passer inn i en bibelsk flommodell enn en evolusjonær modell med sine milliarder av år og sitt utstillingsvindu for livets utvikling. Det er sikkert mye mer som kunne blitt sagt om fossiler og deres betydning i flomsammenheng, men det får jeg ta i noe kortere trekk i senere artikler. I noen kommende artikler vil jeg bl.a. komme inn på rekkefølgen i fossilarkivet fra smått (primitivt) til stort (komplisert) som i evolusjonær skala skal forklare utviklingen fra amfibie til menneske. Jeg vil også ved en senere anledning vise til hvordan olje kan ha blitt til på relativt kort tid hvis flommen var et faktum. Dette og mange andre problemstillinger er det greit å ha svar på i en verden preget av et evolusjonært tankesett bak livets utvikling.  

Kilder: 
Sarfati, J (2014) Refuting evolution. Atlanta, Georgia, Creation Book Publishers. 
Morris, H.M. & Morris J.D. (1996) The Moderne Creation Trilogy – Science and Creation vol.2.
          Green Forest, Master Books. 
Snelling, A (2008) Does’n the Order of Fossils in the Rock Record Favor Long Ages?
          I: Ham, K. (red.) The New Answers Book 2, s.341-354. Green Forest, Master Books 
UiO.no (u.å) [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys
          /gif/form244.gif. [lest: 14.07.2015] 
Wikipedia (2015) Geologic time scale [internet] Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org
         /wiki/Geologic_time_scale [lest 14.07.2015]