8. august 2020

Manglende mellomledd #1 – Archaeoptertyx

Bildet er tatt av <a href="https://pixabay.com/no/users/Raw2daBon3-3213132/?utm_source=link-attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=1645455">Ron F.</a> fra <a href="https://pixabay.com/no/?utm_source=link-attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=1645455">Pixabay</a>
bilde: Ron F. fra Pixabay.com
I denne artikkelserien vil jeg utforske darwinismens påståtte funn av manglende mellomledd i den evolusjonære utviklingen. I følge Study.com er et manglende mellomledd: Et hvert fossil som viser kjennetegn av to forskjellige dyr. (Bruner, u.å.). Merriam-Webster ordboken beskriver et manglende mellomledd som: et fossil som viser kjennetegn på både forfedres og avledede former (Merriam-webster.com, u.å.). Med dette i bakhodet så lar jeg overgangen fra forrige artikkelserie om dinosaurer skli sakte over i en ny serie om manglende mellomledd. Da er det passende å begynne med Archaeopteryx, et av tidenes mest kjente fossiler, som av flere blir påstått å være en av de mer ”avanserte” formene på fuglenes stamtre, men også som et manglende mellomledd mellom dinosaurer og fugler. Den er blitt datert å ha levd for rundt 150millioner år siden i følge den evolusjonære tidsskala (Malam & Parker, 2005). 

Manglende mellomledd har vært et stort problem for evolusjonsteorien siden Darwins tid. Selv om det i årenes løp siden Darwin har dukket opp flere forslag, noen mer troverdige enn andre, sett med evolusjonisters øyne, og dermed også fått større spalteplass i vitenskapelige magasiner og lærebøker. Men ser man nærmere på dem så er de alt annet enn manglende mellomledd. I denne artikkelen vil jeg dvele ved et populært eksempel, som av noen fremtredende evolusjonister blir ansett å være et prakteksempel på et manglende mellomledd mellom dinosaur og fugl, nemlig Archaeopteryx. Når Archaeopteryx først ble funnet i 1861 ble den utbasunert å være selveste mellomleddet som man hadde forutsagt ut fra Darwins teori. Ja, man var så sikker at forskere på denne tiden kalte beviset uangripelig (Wells, 2000). 

La meg sitere hva noen prominente evolusjonister skriver om Archaeopteryx. For å starte i USA så kan jeg nevne Jerry A. Coyne, professor ved universitetet i Chicago, med spesialfelt innenfor evolusjonær genetikk og rundt opprinnelsen av nye arter. Han skriver i boken ”Why Evolution is True” at Arhcaeopteryx kanskje er det mest kjente av alle manglende mellomledd, men at den heller mer mot å være dinosaur enn fugl (Coyne, 2009). John Reader skriver tydelig og klart at Archaeopteryx er et manglende mellomledd i boken ”Livets opprinnelse – De første 3,5 milliarder år”: ”Archaeopteryx var – og er faktisk fremdeles – det klassiske eksempel på ’utvikling, grepet på fersk gjerning’, et manglende mellomledd.”(Reader, 1986, s.100). Daniel Loxton hevder i den mer barnetilrettelagte boken ”Evolusjon - Den spennende fortellingen om livet på jorden” at Archaeopteryx er et glimrende eksempel på et mellomledd mellom dinosaur og fugl, og at dette er helt åpenbart (Loxton, 2012, s.38). Han peker i tillegg en kritisk finger mot de som er skeptiske mot evolusjon og dermed mener at denne skapningen ”bare er en fugl” eller ”bare en dinosaur”.
I en gjennomgang jeg har gjort av 30 bøker om evolusjon og dinosaurer så viser det seg at et overveldende flertall av bøkene faktisk hevder at Archaeopteryx var en fugl. Tross dette flertallet så opplever man fortsatt i artikler og bøker om evolusjon, og debatter rundt evolusjon og skapelse, at Archaeopteryx enda blir fremhevet som et kroneeksempel på et manglende mellomledd. 

Før vi går videre så la oss se hva fagpersoner på våre egne trakter hevder om saken. Geolog Karsten Eig påpeker i debattform på bloggen sin at Archaeopteryx er selve overgangsfossilenes mor (Eig, 2012). Illustrert Vitenskaps bokutvigelse ”Livets utvikling” påpeker et sted at Archaeopteryx er en fugl, samtidig som forfatteren et annet sted skriver at det er et manglende mellomledd (Juul Nielsen, 2008). Erik Tunstad skriver i boken ”Evolusjon: basert på en sann historie”, som jeg også har anmeldt på denne bloggen, at Archaeopteryx er et fossil av en svært tidlig fugl, selv om han utover i boken ser ut til å gå over til å påpeke på at det allikevel er snakk om en slags overgang mellom dinosaurer og fugler (Tunstad, 2015, s.411). Forvirringen blir ikke mer komplett når Wikipedia henviser til en forskergruppe som i 2011 reiste tvil om hvorvidt Archaeopteryx var basale fugler eller reptiler (Wikidpedia, 2020). 

bilde: wikimedia.org

I min gjennomgang av de i overkant 30 bøkene rundt evolusjon og dinosaurer så fastslo de fleste, som sagt, temmelig sikkert at Archaopteryx var en fugl, eller nærmere sagt, urfuglen. Bøkene ”100 fakta evolusjon” og ”1000 fakta om dinosaurer” er ganske klare på at det er snakk om en fugl. Førstnevnte påpeker at det er en tidlig fugl (Morgan, 2013), mens den andre skriver at det er den tidligst kjente fuglen (Parker, 2012). For å holde oss til faktabøkene, så kan vi lese i ”Livet før oss” fra serien ”Barnas faktabøker” at dette er den tidligste fuglen vi kjenner til (Rowland-Entwistle, 1990, s.59). En bok fra 2000 kalt ”Dinosaurer” skriver David Lambert at: ”Til tross for tennene og en benete hale støttet med knokler var Archeopteryx utvilsomt en fugl” (Lambert, 2000, s.52). I flere av de resterende bøkene blir den regelmessig kalt for ”urfuglen” eller ”den første fuglen”. Douglas Dixon og John Malam(2005, s.11) skriver i ”Dinosaurer Juniorlex” at: ”Den første virkelige fuglen het Archaeopteryx.” Merk deg; den første virkelige fuglen. Så hvor blir det av mellomleddet Archaeopteryx da? Disse med flere er ganske så sikre på at det er en fugl det er snakk om, tross likhetstrekk med noen dinosaurer. 

Men hva har egentlig likhetstrekk med dinosaurer å si? Betyr det automatisk at de er beslektet eller et manglende mellomledd? Som vi skal se så er svaret: nei! Det at fremtredende evolusjonister ikke kan komme til en klar enighet i denne saken sier jo sitt, men la oss videre ta en titt på de funn som faktisk viser at dinosaurkjennetegnene på Archaeopteryx ikke trenger å bety at den er unik på området sammenlignet med moderne fugler. En ting som har gjort at noen hevder at dette er et mellomledd er at Archaeopteryx har klør på vingene sine. Fugler skal liksom ikke ha klør på vingene. Men det at en fugl har det, sier oss ikke stort i mellomleddspørsmålet. Vi vet at i dag finnes det minst tre kjente fugler som har klør på vingene; hoazinen, den afrikanske turakoen, og strutsen, der sistnevnte har tre klør på hver vinge (Gish, 1992). I tillegg har vi den moderne flaggermusen som også har klør på vingene sine, men er et pattedyr. De utdødde pterosaurene, som var flyvende reptiler, hadde også klør på vingene sine. Verken pattedyr som flaggermus eller flyvereptiler som pterosauruser anses som direkte etterkommere av dinosaurene (Werner, 2007). 

Et annet kjennetegn som tas til inntekt for at Archaeopteryx er i nær slekt med dinosaurene er at den hadde tenner. Det er sant at det ikke finnes noen nålevende fugler som har tenner i nebbet, men man vet at bl.a. den utdødde fuglen Hesperornis hadde det (Liebe Delsett, 2019), samtidig som man også vet at flere reptiler ikke har tenner (Sarfati, 2012). Et annet dilemma som evolusjonister ikke kommer unna med tanke på dinosaur til fugl evolusjon er at de fjærkledde dinosaurene som man har funnet så langt er blir ansett som mer primitive enn Archaeopteryx og er blitt datert til å være mellom 20-80millioner år yngre enn Archaeopteryx, dvs. at Archaeopteryx er eldre enn disse ”fjerkledde” dinosaurene. Et slikt paradoks kaller man som regel for ”bestefar paradokset”. Kan vi se at bestefar er yngre enn barna sine? I noen sjeldne tilfeller kan vi kanskje godta at det skjer tilfeldig, men problemet er at slike paradokser finner man i nesten alle slike fossilfunn som skal vise til dinosaur-fugl evolusjon (Menton, 2006; Creation, 2015, s.10). 

Dr. Jonathan Wells, med to doktorgrader, den ene i molekylær cellebiologi påpeker at det finnes altfor mange strukturelle forskjeller mellom Archaeopteryx og moderne fugler til at moderne fugler kunne ha vært etterkommere av Archaeopteryx. Han henviser bl.a. til paleontolog Larry Martins uttalelse fra 1985 der han sier at Archaeopteryx ikke kan være stamfar til noen av de moderne grupperingene av fugler vi kjenner til i dag. Han sier at den istedenfor er det tidligste medlemmet av en gruppe som er helt utryddet (Wells, 2000, s.116). I 1996 uttalte paleontolog Mark Norell, fra American Museum of Natural History i New York, at de fleste paleontologer i dag tror ikke at Archaeopteryx er en direkte stamfar til moderne fugler. Resultatet av alt dette viser seg i bestefall å være fram-og-tilbake synsing og ikke forskning med utgangspunkt i den vitenskapelige metode. Forskere peker også ut forskjellige stamfedre for Archaeopteryx. Disse forskjellene kommer an på om man tror at flyging oppsto fra bakken opp eller fra trærne ned (ibid). Vi kunne gått dypere inn i dette, men alt dette peker på at det er mer snakk om synsing enn vitenskapelige resultater. Klare resultater og bastante utsagn rundt slike som Archaeopteryx bør ha solid vitenskapelig bevisføring for å gi noe som helst troverdighet. Synsingen ser ut til å være basert og bygd opp rundt evolusjonistenes eget verdensbilde. 

Archaeopteryx er blitt presentert på mange forskjellige måter opp igjennom tidene. Det er vanskelig å si helt sikkert hvordan den så ut. Museer verden over presenterer fuglen på forskjellige måter. F.eks. viser Milwaukee Public Museum Archaopteryx med et skjellete hode slik at den ligner på et reptil. Denne rekonstruksjonen av Archaeopteryx foreslo at den var halvt dinosaur og halvt fugl (Werner, 2007). Hvor vitenskapelig har man gått fram for å komme fram til dette? Siden man ikke klarte å finne noen avtrykk etter fjær på hodet på noen av fossilene så antok man at dette dyret ikke hadde fjær mens det levde, og man konkluderte videre med at Archaeoperyx måtte ha hatt skjell på hodet selv om ingen av fossilene viste til det heller (Werner, 2007). Man skulle også tro at skjell ble lettere bevart i fossillagene enn fjær og at det dermed ville vært klare indikasjoner på det, men det har ikke blitt påvist noe tegn til det. I forbindelse med dette så er det veldig få som har hatt muligheten til å studere de originale fossilene av Archaeopteryx, men en av de heldige var Dr. Peter Wellnhofer, paleontolog og en av de fremste ekspertene på Pterousaurer, som fikk et nærmere innblikk på tre av disse fossilene som det kun er blitt gjort tolv funn av i skrivende stund (Werner, 2007; Wikipedia, 2020). Wellnhofer tok seg tid til å studere dem med bl.a. å sammenligne dem med moderne fugler samt fossiler av disse. Det viste seg at fossiler av moderne fugler manglet fjær på hodet de også. Han påpeker at etter at en fugl dør, men før det blir helt fossilisert så har fuglene en tendens til å miste de mindre fjærene på hodet. Dr. Wellnhofer avviser også påstanden om at Archaeopteryx hadde skjell på hodet, men påpeker sannsynligheten for fjær, siden moderne fugler også har fjær på hodet og mister dem rett før eventuell fossilisering skjer. Det er mange andre vitenskapsmenn som sier seg enig med Wellnhofer i hans konklusjon. Chicago Field Museum er et av museumenne som viser Archaeopteryx med fjær på hodet (Wellnhofer ifølge Werner, 2007). 

Halen til Archaeopteryx har også vært et blikkfang når det gjelder påstanden om et manglende mellomledd. Noen er allikevel uenige og mener at det er liten forskjell når man sammenligner skjellettet med en moderne fugl (ibid.). Et annet problem som svekker Archaeopteryx enda mer som et manglende mellomledd er at man faktisk i 1983, i regi av paleontolog Sankar Chatterjee fant et fuglefossil fra sen triassic perioden som i følge evolusjonsmålestokken går hele 225 millioner år tilbake i tid. 75 millioner år forskjell mellom Archaeopteryx og denne fuglen som er blitt sagt å være den eldste fossile fuglen man vet om. I tillegg fant man heller ikke noe fjær på denne fuglen, selv om man senere fant flere andre tilfeller av samme fugl, så klarte man ikke finne fjær (Wells, 2000). 

I denne artikkelen har jeg altså påpekt at Archaeopteryx var ikke noe annet enn en fugl, noe mange forskere, selv forskere som tror på evolusjon kan si seg enige i. I følge Bibelen og skapelsesperspektivet så skapte Gud fuglene på den femte dagen for ca.6000 år siden. Siden den tid har mange fugle- og dyrearter blitt utryddet og en vesentlig bidragsyter til dette var den globale flommen på Noahs tid, og bivirkningene av den for ca.4500 år siden. Hvis Archaeopteryx ikke viser seg å være det mellomleddet det er blitt påstått å være, hva med de andre mellomleddene som vi får presentert gjennom media og lærebøker? Følg med videre i denne serien om manglende mellomledd så får du svar på det. 

Kilder:
Coyne, J. (2009) Why Evolution is True. New York. Penguin Books.
Dixon, D. & Malam, J. (2005) Dinosaurer Juniorlex. Damm forlag.
Eig, K. (2012) Kjell Tveter prater tull om evolusjon [internett] Tilgjengelig fra: https://karsteneig.no
          /2012/09/kjell-tveter-prater-tull-om-evolusjon/ (lest: 26.10.2019).
Gish, D. (1992) Dinosaurs by Design. Green Forest. Master Books.
Juul Nielsen, L. (red.) (2008) Livets utvikling. Bonnier Publications.
Lambert, D. (2000) Dinosaurene. N.W. Damm & Sønn.
Liebe Delsett, L. (2019) Hesperornis. [internett] i Store norske leksikon på snl.no. Tilgjengelig fra:
          https://snl.no/Hesperornis [Lest: 21.07.2020]
Loxton, D. (2012) Evolusjon – Den spennende fortellingen om Livet på jorden. Libretto Forlag.
Malam, J & Parker, S. (2005) Dinosaurer og andre forhistoriske dyr. Spektrum forlag.
Menton, D. (2006) Did Dinosaurs Turn into Birds?. I: Ham, K. (red.) The New Answers Book,
          s.296-305. Green Forest. Master Books.
Morgan, S. (2013) 100 fakta Evolusjon. Front Forlag.
Parker, S. (2012) 1000 fakta Dinosaurer. Front Forlag.
Reader, J. (1986) Livets opprinnelse – De første 3,5 milliarder år. J.W. Cappelens Forlag As.
Rowland-Entwistle, T. (1990) Barnas faktabøker – Livet før oss. Tiden Norsk Forlag.
Sarfati, J. (2012) Refuting Evolution. Atlanta, Georgia. Creation Book Publishers.
“Transitional fossil.” Merriam-Webster.com Dictionary, Merriam-Webster, https://www.merriam-
         webster.com/dictionary/transitional%20fossil. (Lest: 29.07.2020)
”Transitional Fossils: Definition & Examples.” Study.com, 29 July 2017, study.com/academy/lesson
          /transitional-fossils-definition-examples.htm
Tunstad, E. (2015) Evolusjon – Basert på en sann historie. Grønland. Humanist forlag.
Wells, J. (2000) Icons of Evolution – Science or Myth?. Washington DC. Regnery Publishing, INC. Werner, C. (2007) Evolution: The Grand Experiment. Green Forest. New Leaf Press.
Wikipedia. (2020) Archaeopteryx. [internett] Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Archaeopteryx [lest: 29.07.2020].
Wikipedia. (2020) Urfugler [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Urfugler [lest: 29.07.2020].

4. september 2019

Dinosaurene #4 - Bløtvev som sjokkerte en forskerverden

Bilde: pixabay.com (Capri23auto)
Som jeg har vist til i tidligere artikler om dinosaurene viser flere funn at dinosaurene ikke døde ut for rundt 65 millioner år siden slik det evolusjonære paradigmet insisterer på. Jeg har tatt fram hvordan historiske kilder tyder meget klart på at dinosaurer har eksistert side om side med mennesker, og videre har jeg tatt for meg to utfyllende artikler om dinosaurer i Bibelen der jeg påpeker bl.a. hvordan moderne vitenskaplige funn rundt enkelte dinosaurer utmerker seg med beskrivelsene som er gjengitt i Bibelen. I denne artikkelen vil jeg ta frem enda et solid bevis som støtter mer om det bibelske verdensbilde enn det evolusjonære. I den vil jeg spesielt fokusere på et funn som rystet den vitenskapelige verden og burde ha satt store spørsmålstegn på måten vi forstår dinosaurene på.

Mary Schweitzers funn
Det var paleontolog Mary Schweitzer, med doktorgrad i biologi fra Montana State University, som sjokkerte en forskerverden spesielt i 2005 da hun gjorde det oppsiktsvekkende funnet med å finne bløtvev i et T.rex bein som ifølge ekspertene burde ha vært oppimot 68 millioner år gammelt (Pappas, 2013). T.rex. beinet var blitt funnet under en utgraving i Hell Creek Formation i østre Montana i USA. Dr. Schweitzer tok med seg dette beinfunnet til laboratoriet sitt og fikk ved et uhell fjernet de hardere deler av beinet. Det førte til oppdagelsen av et merkelig og klissete materiale som viste seg å være bløtvev, røde blodceller, blodårer og kollagen. Tidligere studier har vist at kollagen ikke kan vare mer enn 900.000 og 1million år før det ville vært fullstendig brutt ned, selv under de beste forutsetninger. Blodceller og røde blodlegemer blir antatt å ha enda kortere varighet (Clarey, 2015).
bilde: wikimedia.com
Ikke lenge etter valgte hun å publisere resultatene sine, og som forventet kom også kritikken. Kritikere hevdet bl.a. at det ikke kunne være originalt materiale siden kollagen og annet bløtvev ikke er i stand til å overleve 70millioner år. Dette førte til at Dr. Schweitzer og hennes kolleger gjorde flere nøye utførte studier rundt funnet. Etter å ha utvunnet kollagen fra T.rex. beinet og sammenlignet det med kollagen fra fugler, frosker og vannsalamandere så forsterket dette bare ektheten av Schweitzers funn. I tillegg ble det gjort en studie som tok for seg 89 aminosyrer fra dette T.rex beinet og sammenlignet det med moderne dyre protein, noe som demonstrerte ”spikeren i kista” på at det var snakk om ekte dinosaur bløtvev og ikke moderne bakteriell biofilm (døde bakterier innsamlet i et slags slim) som noen kritikere har påstått at det kunne være (Clarey, 2015).
Noen evolusjonister er noe mer ydmyke i tonen og mener at bevisene er altfor overbevisende til å ignoreres. De bortforklarer det allikevel med at det dermed må finnes en uoppdaget fossiliseringsform som har gjort det mulig at slike vev og proteiner kan ha blitt bevart i alle disse millioner av år. Fastgroddheten i et evolusjonært verdensbilde og lange tidsperioder har allikevel gjort at ingen evolusjonister så langt har kommet offentlig fram med muligheten for at dinosaurfossiler faktisk ikke trenger å være millioner av år gamle slik utryddelsesdatoen på 65millioner år påpeker (Snelling, Menton, Faulkner, Purdom, 2013).

Krass kritikk
Schweitzers funn gjorde det vanskelig for henne å få publisert resultatene sine. Mary Schweitzer forteller at: ”Det var en korrekturleser som sa til meg at han ikke brydde seg om hva dataene sa for noe, han bare visste at det jeg hadde funnet ikke var mulig.” Schweitzer skrev tilbake og spurte: ”Hva slags data ville overbevist deg?” Han svarte med å si: ”Ingen” (Schweizter ifølge Catchpoole, 2014, s.13). Dette viser bare hvor forutinntatte, selv de som jobber for prestisjetunge vitenskapstidskrifter kan være. Schweitzer fortalte også hvordan dette T.rex skjelettet hadde en lukt som var typisk for et kadaver. Når den erfarne paleontologen fikk høre dette sa han bare: ”Å ja, alle bein i Hell Creek lukter” (ibid). Dr. David Catchpoole forklarer forutinntattheten på følgende måte: ”…såpass inngrodd er oppfatningen blant paleontologer på at dinosaurbein må være millioner av år gamle, at ikke engang ”lukten av død” blir registrert hos dem – til tross for bevisene som lå rett under nesene deres” (Catchpoole, 2014, s.13).

bilde: pixabay.com (mohammed Hassan)
Man har prøvd på mange måter å snu og vri på problemstillingen rundt bløtvevsfunn i dinosaurbein i håp om å finne en løsning på problemet, men man har mislykkes så langt. Noen forsøk er allikevel blitt gjort og Mary Schweitzer er en av dem som har prøvd seg. Hun kunne påvise at hydroksyl radikaler og jern var i stand til å bevare blodårer i struts i opptil to år (Schweitzer mf., 2014). Paleobiokjemiker Brian Thomas (2015) påpeker to grunner til at jern som redningsmiddel ikke holder som argument. For det første sier han at jern motvirker bakterievekst, mens jern og hydroksyl sammen river i stykker både proteiner og DNA. Når det da sies at jern har en bevarende egenskap så viser eksperimenter at det faktisk ødelegger vev. For det andre hevder Thomas at forskere kun har funnet få tegn på jern eller hydroksyl når de har avdekket beinproteiner i fossiler. Denne sjeldenheten er med på å påvise at det er liten sannsynlighet at Schweizers resultater kan sammenlignes med bevaring av bløtvev over millioner av år i dinosaurbein. Som biokjemiker så påpeker Thomas at jern har utrolige egenskaper som å transportere oksygen og lede strøm, men at det ikke er i stand til å stoppe eller reversere kjemien som er involvert i forfallet av proteiner over tid (Thomas, 2015; Clarey, 2015).

Lignende funn og tilfeller
Dette ene funnet til Schweitzer er ikke noe unikt tilfelle når det kommer til funn av bløtvev og lignende i dinosaurer og dyr som er antatt å ha levd i forhistorisk tid. Blant disse finner vi også theropodder, hadrosauruser og seratopsider som er blitt funnet med myke organiske deler, inkludert dinosaur DNA (Silvestru, 2014). Andre årstall for lignende funn er også verdt å merke seg. Den samme Mary Schweitzer fikk gåsehud allerede i 1993 da hun oppdaget blodceller i et dinosaurbein ifølge vitenskapstidskriftet Science (Morell, 1993; Catchpoole, 2014). I 2003 fant man bevis for beinproteinet osteokalsin i et Iguandon fossil datert oppimot svimlende 120millioner år. Dette fossilet inneholdt så mye av dette proteinet at man var i stand til å fremkalle en immunreaksjon ut ifra det (Embery, G ifølge Catchpoole, 2014). Når Schweitzer var på banen igjen i 2007 fant hun kollagen i nok et T.rex bein, og funnene til Schweitzer stoppet ikke der, i 2009 var hun med på å oppdage elastin, et bindevevsprotein, i en nebbdinosaur. I 2012 ble det for første gang dokumentert bevaring av flere proteintyper samtidig; histon, aktin, tubulin og PHEX. I tillegg ble det funnet dinosaur DNA (ibid.). Slike funn bør sette evolusjonister i tenkeboksen for å revurdere hele fossiliseringsprosessen og aldersbestemmelsene av fossiler. Istedenfor prøver de fleste å holde på sitt fastgrodde paradigme mens de prøver å komme seg unna med billige bortforklaringer uten solid vitenskaplig forankring.

Hva har dette med jordens alder og evolusjon å gjøre?
Mye på flere måter. Dette reduserer sterkt dinosaurenes antatte utryddelsestid fra 65millioner år til maksimum 1million år. Det vil bl.a. si at fugler som er antatt å stamme fra dinosaurene allikevel ikke kan gjøre det hvis dinosaurene døde ut i underkant av 1million år siden. Jeg skal i en kommende artikkel ta for meg flere bevis på hvorfor fuglene ikke kan stamme fra dinosaurer.
Grensen på 1million år er en maksimal grense som slikt bløtvev antas å kunne overleve i fersk tilstand under de rette omstendigheter. Hvordan kan dette da passe inn i et bibelsk verdensbilde der man tror at de fleste dinosaurer døde ut under flommen på Noahs tid for 3-4000år siden, ved å bli begravd under de katatstrofale omstendighetene som den førte med seg? Hvordan kan 3-4000år være en mer sannsynlig alder på disse beinene med dets bløtvev?
Sammenligner vi med andre historiske bevis så kan vi finne tegn på de samme detaljene i egyptiske mumier, som Schweitzer fant i sin T.rex. I tillegg har vi lignende funn fra 1991, i Tyrolean Iceman, også kjent under navnet Ötzi, som blir ansett som Europas eldste mumie på rundt 5000år gammel. Den ble funnet overraskende godt bevart på 3200meters høyde Ötztal alpene i Tirol. Denne ismannen viser til en utrolig bevaring av DNA og flere andre mikroskopiske detaljer (Snelling mf., 2013). Slike funn på bevaring av årer, celler og andre komplekse molekyler i dinosaurer passer i mye større grad inn i et kreasjonistisk syn på verden enn et evolusjonistisk. For ytterligere å vise til funn som peker på at dinosaurer levde på en ung jord er at det i 2012 ble oppdaget karbon14 i et dinosaurbein, noe som ikke kunne vært tilfellet hvis dinosauerene døde ut for 65millioner år siden. Nedbrytningshastigheten i Karbon14 er så hurtig at selv en alder på 100.000år ikke hadde vært dekkende (Catchpoole, 2014). Disse åtte dinosaurbeinene som det ble funnet karbon14 i ble henholdsvis datert til mellom 22000 og 39000år (Fischer, uå). Alle disse funn indikerer en ung jord og et fallitisk evolusjonært verdensbilde.

Hva prøver disse fossilene å fortelle oss? Rett og slett at det ikke er snakk om en sakte og gradvis prosess. Alt tyder på at fossiler blir til ved hurtig nedgraving under katastrofer av enormt omfang der enkelt sagt vann, jord, sand, grus, leire m.m. i skjønn forening under enormt trykk vil være i stand til å danne fossiler av dyr, planter og andre ting, i det omfanget vi kan se i dag. I dette tilfellet passer funnene utmerket inn i historien om Noah og syndefloden slik den er beskrevet i 1.Mosebok som jeg allerede har skrevet flere utfyllende artikler om. Paleontologen og dinosaureksperten Philip Bell, som har ekspertiseområdet sitt innenfor dinosaurhud påpeker ovenfor det populære amerikanske tidsskriftet National Geographic at slik hurtig nedgraving er den eneste muligheten for bevaring av et funn av hud gjort på en nebbdinosaur, kalt Edmontosaurus regalis. Han sier: ”For at huden skal kunne bevares, så må disse dyrene ha blitt hurtig nedgravd, sannsynligvis innen et par dager etter at døden inntraff, og de kjemiske omgivelsene i sedimentene var akkurat riktige” (Ravindan, 2013). Bell, er etter alt å dømme ikke en kreasjonist, men påpeker at han ble temmelig overrasket da han fikk kjørt meiselen sin inn i den hanelignende kammen på dinosaurfunnet sitt når han egentlig hadde forventet at den skulle være hard som stein (Ravindan, 2013).

Kilder: 
Catchpoole. D. (2014) Double-decade dinosaur disquiet. Creation, 36(1), s.12-14. 
Clarey, T. (2015) Dinosaurs Marvels of God’s Design. Master Books, Green Forest. 
Fischer, J.M. (u.å.) Carbon-14-dated dinosaur bones are less than 40,000 years old [internett] Tilgjengelig fra: http://newgeology.us/presentation48.html   
          [15.08.2019]. 
Morell, V. (1993) Dino DNA: the hunt and the hype [internett] Tilgjengelig fra: https://science.sciencemag.org/content/261/5118/160/ [lest: 30.08.2019]. 
Pappas, S. (2013) Controversial T. Rex Soft Tissue Find Finally Explained. Live Science, 27.11.2013 [internett] Tilgjengelig fra: https://www.livescience.com
          /41537-t-rex-soft- tissue.html [lest: 30.08.2019]. 

Ravindan, S. (2013) Dinosaur Fossil With Fleshy Rooster’s Comb Is First of It’s Kind. National Geographic, 13.12.2013 [internet] Tilgjengelig fra: 
          https://www.nationalgeographic.com/news/2013/12/131212-duckbill-dinosaur-rooster-comb-fossils-paleontology-science/ [lest: 30.08.2019]. 
Schweizter, M. H., Zheng, W., Cleland, T.P. mf. (2014) A role for iron and oxygen chemistry in preserving soft tissues, cells and molecules from deep time
          [internet] Tilgjengelig fra: https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspb.2013.2741/ [lest: 04.08.2019]. 

Silvestru, E. (2014) The Fossil Record. I: Carter, R. (red.) Evolution’s Achilles’ Heels, 113-153. Powder Springs, Creation Book Publishers. 
Snelling, A., Menton,D., Faulkner, D. & Purdom, G. (2013) Best Evidences – Science and the Bible refute millions of years. Answersingenesis, Hebron. 
Thomas, B. (2015) How Realistic Was Jurassic World ’s Science? [internett] Tilgjengelig fra: https://www.icr.org/article/how-realistic-was-jurassic-worlds-science 
          [10.08.2019].

24. februar 2019

Dinosaurene #3 - Dinosaurer i Bibelen - del 2: Drager

I forrige artikkel tok jeg frem hva Bibelen sier om Behemot og Leviatan, to fryktinngytende skapninger. Den første viser seg å passe inn som enten en Apatosaurus eller en Brachiosaurus. Den andre ser ut til å være den fryktinngytende Superkrokodillen, også kalt Sarcosuchus imperator. I denne artikkelen vil jeg ta for meg fenomenet drager i Bibelen og se hva den har å si om dem. Blir de mytisk fremstilt? Er det historisk? Hva sier de forskjellige oversettelsene? Hvilke oversettelser kan man stole på når det kommer til disse skapningene? Dette er noen av spørsmålene jeg skal prøve å gi svar på i denne artikkelen.

Som vi har sett så viser ordet dinosaur seg å være en mer moderne tilføying i vokabularet vårt. I tillegg finnes det solide historiske belegg for at mennesker før den tid (1841) kalte disse fryktinngytende dyrene for drager. Dermed må vi kanskje kunne forvente at Bibelen med sin brede sjangerrekke ville tatt for seg disse på en eller annen måte. Saken er den at Bibelen faktisk gjør det, både i sterk billedlig tale, men også som faktiske dyr som skal ha levd på bibelsk tid og som mennesker kunne relatere til. I Det nye testamentet (NT) er det kun i Johannes Åpenbaring vi finner vers som nevner drager, men da i klar billedlig betydning, som et bilde på djevelen, djevelens tjener eller ondskapen. Det greske ordet som blir brukt er ordet drakon som ikke kan oversettes til noe annet enn drage. La meg innledningsvis vise til noen av disse versene (uthevingene er mine):
Dyret som jeg så, lignet en leopard, og det hadde føtter som en bjørn, og munnen var som munnen på en løve. Og dragen gav det sin kraft og sin trone og stor makt” (Åp. 13,2). 
De tilbad dragen, fordi den hadde gitt dyret makt. Og de tilbad dyret og sa: Hvem er lik dyret og hvem kan stride mot det?” (Åp. 13,4)

Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år”. (Åp. 20,2) 

Som vi skal se så virker det som om bibeloversettere flest ikke har problemer med å bruke ordet drage når det er snakk om billedlig og metaforisk tale slik som her. Samtidig er de litt heldige, hvis vi kan si det på den måten, at drage i NT kun nevnes i Åpenbaringen og at det greske ordet drakon ikke kan bety noe annet enn drage. Som vi skal komme tilbake til så er det teoretisk mulig å gå på kompromiss med det hebraiske ordet som blir brukt om drage i Det gamle testamentet (GT). La meg bare påpeke at NT opprinnelig er skrevet på gresk og GT på hebraisk. Et problem oppstår hvis oversetterne tror at drager kun er mytiske dyr. Da ilegger man Gud å bruke mytiske og fantasifulle skapninger til å beskrive djevelen, noe som hadde vært utenkelig med tanke på Ham som Sannhetens opphavsmann. Den som tror på Bibelens Ord må tro at djevelen er virkelig, og logisk nok burde man også tro det om dyrene som blir brukt for å beskrive ham. Hvis det er noe djevelen ønsker så er det å redusere lesernes virkelighetsoppfatning av ham selv og hans virke. Dette har han klart ypperlig ved å få mennesker i første omgang til å tro at dinosaurene døde ut for mangfoldige millioner av år siden, og for det andre å få dragen til kun å forestille en figur vi kjenner til fra eventyrenes og mytenes verden, uten noe hold i virkeligheten. Men sannheten er en annen. I Åp.13,12, som nevnt over, så blir dragen beskrevet sammen med dyr som leopard, bjørn og løve; med andre ord, dyr fra virkeligheten som vi har god kjennskap til. Vil det dermed være rimelig å tro at Gud bare brukte en mytisk figur å sammenligne djevelen med og videre beskrive makten dragen kom til å gi dette dyret som blir beskrevet i verset? Neppe!

La oss nå bevege oss inn i GT, som opprinnelig er skrevet på hebraisk, og se hva den har å si om drager. Det hebraiske ordet som blir brukt om drage eller drager er ordet tannin eller flertalls bøyningen tanninim. Ifølge Strong’s Exhaustive Concordance kan dette ordet bety drage, stort sjødyr, hval, slange, eller sjakal. Et annet ord som så å si er identisk med tannin, men bare mer kraftfullt er ordet tan som i flertall er tannim. Det er det førstnevnte, tannin som oftest blir brukt, men ifølge Strong så referer ordene til hverandre. I de fleste moderne oversettelser blir tannin som regel oversatt til å bety sjakal, av og til sjøuhyre og slange. Ordet blir kun ytterst sjelden oversatt til drage, som regel når man kan relatere det til klar billedlig tale. Siden det evolusjonære verdensbildet og millioner av år har stått og fortsatt står sentralt i vårt samfunn i dag så kommer ikke dette så overraskende på.
bilde av en sjakal, fra pixabay.com
Over 200år før evolusjonsteoriens sterke inntog med Darwin i spissen ble King James versjonen av bibelen (KJV-1611) til i 1611. I denne oversettelsen og alle eldre oversettelser jeg har kommet over (se litt lenger ned), ble ordet som i dag blir oversatt til sjakal stort sett kun oversatt til drage, men aldri sjakal. Det er som sagt i GT vi finner disse skriftstedene som ser ut til å ha skapt et dilemma og tilsynelatende problemer for oversetterne. I NT, som vi var inne på, så var ikke dette noe problem. Dermed kan det være interessant å få et innblikk i Septuagint, den greske oversettelsen av GT, som ble oversatt et sted i midten av år 200 f.kr. Dette var vel og merke også oversettelsen apostlene brukte. I denne oversettelsen deltok syttito lærde jøder, som oversatte det hebraiske ordet tannin direkte til det greske ordet drakon som igjen kun kan oversettes til drage på norsk. Er sjakal fortsatt aktuelt? Det vi også bør ha i bakhodet er at hebraisk er et veldig kontekstuelt språk i motsetning til gresk, som NT ble skrevet på, og dette regner jeg med disse jødiske lærde som jeg nevnte var godt inneforstått med når de valgte hva de skulle oversette tannin til.
Det vi også bør vite er at bibeloversettere lett kan bli farget av kulturen og tiden de lever i noe som vil være med å påvirke oversettelsene til en viss grad. Dette gjelder i aller størst grad ordet tannin, som vi straks skal ta en enda nærmere titt på. Dagens samfunn er sterkt overbevist om at slike skapninger (drager) verken kan ha levd i moderne historisk tid eller i tiden da de Bibelske bøker ble til; med andre ord så kan de ikke ha eksistert i en tid der mennesker er å finne.

La oss nå sammenligne det jeg anser som fire av de mest brukte norske oversettelsene, med den engelske King James versjonen fra 1611 (KJV-1611). De norske oversettelsene jeg har valgt å ta fram er1930 , 1978, 1988 og Bibelen Guds Ord oversettelsen. I 1930-oversettelsen brukes drage tre ganger i entall (Job.26:13, Jes.27:1 og Neh.2:13) og en gang i flertall (Sal.74:13). Det samme gjelder 1988-oversettelsen, bare at det blir nevnt to ganger i Jes.27:1 og ikke i Job.26:13. I 1978-oversettelsen brukes drage tre ganger i entall (Neh.2:13, Jes.27:1 og Jes.51:9) og en gang i flertall (Sal.74:13). Bibelen Guds Ord bruker, overraskende nok, ikke drage en eneste gang i GT. For å gjøre kontrasten stor så bruker KJV-1611 ordet drage seks ganger i entall og hele 16 ganger i flertall. Dette samstemmer også godt med de oversettelsene jeg kom over fra før tiden KJV-1611 ble til. Disse er: Wycliffe Bible fra 1388, Geneva Bible fra 1560, Bishop’s Bible fra 1568, Coverdale Bible fra 1535, Douay-Rheims Bible fra 1610 og Great Bible fra 1539. Hvorfor er det en slik stor forskjell på oversettelsene før 1611 og de mer moderne etter 1611?
For det første ble de eldre oversettelsene oversatt lenge før evolusjonsteoriens mektige inntog i samfunnet, skoler, media og utdanningsinstitusjoner. For det andre ble disse oversettelsene oversatt lenge før ordet dinosaur kom på banen, og som vi har vært inne på, ble ordet drage stort sett brukt i stedet for det vi i dag kjenner til som dinosaurer. For det tredje, og som nevnt over, så er mange av dagens bibeloversettere og teologer preget av tiden de lever i, en tid der evolusjonsteorien og lange tidsperioder har en såpass fremtredende rolle at det til og med har inntatt kristne kretser, og dermed også fått prege de mer moderne bibeloversettelsene.

La oss ta en dypere titt på noen av de nevnte versene i GT og se hvordan drage er et bedre og mer passende ord å bruke enn slange eller sjakal. Jeg vil sammenligne de aktuelle versene fra den norske 1988-overs. med KJV-1611, samt med en direkte oversettelse til norsk av den autoriserte engelske KJV-1611. Jeg velger 1988-overs. for å slippe å ramse opp alle de nevnte oversettelser. Det er allikevel et noenlunde likt problem i alle de fire norske oversettelsene. Etter versene vil jeg gi en liten kommentar og hvis nødvendig også sammenligne med noen av de andre nevnte oversettelsene.

5.Mosebok 32:33
Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeeiter.” (1988-overs.)
Their wine is the poison of dragons, and the cruel venom of asps.” (KJV-1611)
Deres vin er dragenes gift, og grusom gift fra giftslanger” (norsk overs. av KJV-1611) 
Her oversetter 1988-overs., sammen med de andre oversettelsene det hebraiske ordet tannin til slanger, og KJV-1611 oversetter det til drager. La meg forklare hvorfor det mest sannsynlig er snakk om to ulike skapninger enn to like slik de norske oversettelsene påstår. Selv om parallellitet til tider ble brukt av de hebraiske forfatterne for å få fram viktige poeng, så blir ordbruken ytterst merkelig hvis det er tilfellet her. I dette tilfelle ville: "fryktelig ormeeiter", som er det samme som ormegift, vært en gjentakelse av det første uttrykket; "slangers brennende gift". I den originale hebraiske teksten blir det brukt to forskjellige ord om disse to dyrene; tannin og pethen, der sistnevnte kun kan oversettes til hoggorm eller giftslange. Med andre ord så blir det å skrive: ”slangers brennende gift” det samme som å skrive ormeeiter (ormegift). Det blir nesten som å skrive ”kattens mjau” og ”lyden av en pus” i en og samme setning. Det ville med andre ord vært veldig merkelig hvis dette var et tilfelle av parallellitet.

Skillet mellom de hebraiske ordene tannin og pethen viser også til at det siktes til to forskjellige dyr der sistnevnte kun kan bety giftslange eller hoggorm. Det er også en større kontrast mellom disse to hebraiske ordene (tannin og pethen) enn på de norske ordene slange og hoggorm, eller de engelske ordene serpent og asp (Isaacs, 2010). Med dette kan vi se at intensjonen til forfatteren var å få fram to forskjellige dyr, ikke en gjentakelse av to like. Flyten som KJV-1611 gir verset er også mye bedre og mer logisk enn de andre oversettelsene gir uttrykk for. Septuagint, den greske oversettelsen av GT, oversetter også dette ordet til drakon på gresk, som kun kan bety drage. Dette er også tilfellet med mange av de andre versene jeg snart skal vise til, men beviset veier betydelig mer for dette verset med tanke på hvor høyt jødene verdsatte de fem Mosebøkene (Toraen). Som nevnt så sto syttito lærde jøder bak den greske oversettelsen av GT (ibid.).
Hvis drage i tillegg kun hadde vært et mytisk dyr, så tviler jeg sterkt på at disse jødene hadde turt å flette det inn istedenfor slange hvis det hadde vært det riktige ordet å bruke. Såpass ærefrykt må jødene ha hatt overfor Toraen.

Hvis noen trodde at KJV-1611 er alene blant de eldre oversettelsene når det kommer til oversettelsen av tannin som drage så tar de feil. Alle oversettelsene som jeg nevnte ovenfor fra tiden før KJV-1611 bruker drage i oversettelsen av tannin i verset vårt i 5.Mosebok. Så det ser ut som de fleste, hvis ikke alle oversettelser før KJV-1611, oversatte dette ordet til drage. Selv om de fleste moderne oversettelser har feiloversatt ordet, så finnes det allikevel noen få mer moderne eksempler som viser til unntak, bl.a.: Darby Bible fra 1884/1890, Young Literal Translation fra 1862/1898 og Basic English fra 1964.

Jesaja 35:7
Det glødende sandhavet skal bli til en sjø, det tørste land til vannrike kilder. På det sted hvor sjakalene hvilte, er det vekst av siv og rør.” (1988-overs.)
And the parched ground shall become a pool, and the thirsty land springs of water: in the habitation of dragons, where each lay, shall be grass with reeds and rushes.” (KJV-1611)
Den uttørkede jorden skal bli til en dam, og det tørste landet skal bli til vannkilder; i dragenes bosted, der hver enkelt lå, skal det bli gress med rør og siv.” (norsk overs. av KJV-1611) 
I dette tilfellet i Jesaja blir ordet tannin oversatt til sjakaler, som det også blir gjort 13 andre steder i 1988-overs. Men er sjakal et ord som virkelig passer bedre inn enn drage i disse tilfellene? La oss se litt nærmere på dette, i første omgang i Jesaja 35:7. Tilfellet er ikke slik hvis vi tar sammenhengen i betraktning. Passer tilholdsstedet som er beskrevet best for sjakaler eller drager? KJV-1611 gjør det klart at siste setning peker mer på habitatet til drager (visse dinosaurer) enn sjakaler. I forrige artikkel i serien om Dinosaurene var vi innom vanlige dinosaur habitater, noe som passet godt inn med tanke på Behemot i Jobs bok 40:16 der det står at; "Den hviler under lotusplantene, i ly av siv og sump". Så habitatet som blir beskrevet passer bedre inn med tanke på drager/dinosaurer, slike som Behemot, enn sjakaler som ikke holder til i slik våtmark. Vi vet også at krypdyr i dag er å finne i slike habitat som vi leser om i verset, samtidig som flere dragelegender peker på lignende tilholdssteder. Alle de eldre bibeloversettelsene jeg nevnte oversetter også tannin til drager i dette verset.
bilde: pixabay.com
 Jesaja 13:22
Ville hunder skal tute i dets forlatte borger, sjakaler i vellystens slott. Snart kommer hennes tid, og hennes dager blir ikke mange.” (1988-overs.)
And the wild beasts of the islands shall cry in their desolate houses, and dragons in their pleasant palaces: and her time is near to come, and her days shall not be prolonged.” (KJV-1611)
Og de ville dyrene på øyene skal rope i deres øde hus, og drager i deres vakre slott. Hennes tid kommer nærmere, og hennes dager skal ikke bli forlenget” (norsk overs. av KJV-1611) 
I hele kapittel 13 profeterer Jesaja om dommen og ødeleggelsen av Babylon. Her nevnes drager i forbindelse med Babylons vellystne og vakre slott. Men det som står skrevet bl.a. v.19-20 tyder på at alt skal bli til ruiner. Dette inkluderer Babylons vakre slott. Men slottsruiner er ikke noe vanlig tilholdssted for sjakaler, de holder mer til på stepper og i ørkener (Østbye, 2018). Carol Rose, ekspert innenfor mytologi, hevder at et vanlig tilholdssted for drager var bl.a. slottsruiner, noe som er tilfellet her også (Rose ifølge Isaacs, 2010). For å sammenligne dette med de nevnte bibeloversettelsene før 1611 så bruker alle bortsett fra to av dem ordet drage i dette verset. Wycliffe Bible, som er det ene verset som utelater drager, oversetter ordet istedenfor til flygende slanger, noe som kan være en noe mer detaljert uttrykk for visse typer drager. Slike slanger finnes det også historiske bevis for, noe jeg tok fram i første artikkel i denne serien. Den andre eldre oversettelsen som utelot drage var den katolske Douay-Rheims oversettelsen. Men saken er at de fleste av disse gamle oversettelsene nøler ikke med å oversette ordet til drager. Som påpekt tidligere, dette passer utmerket til samtidens forståelse av drager/dinosaurer som virkelige skapninger som levde samtidig med mennesker.
bilder: pixabay.com
Jeremia 9:11
Jeg vil gjøre Jerusalem til en steinrøys, til en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre til en ørken, så ingen bor i dem.” (1988-overs.)
And I will make Jerusalem heaps, and a den of dragons; and I will make the cities of Judah desolate, without an inhabitant.” (KJV-1611)
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger og til en hule for drager. Jeg vil legge byene i Juda øde, uten en innbygger.” (norsk overs. av KJV-1611) 
Sammenlignet med flere andre villdyr er sjakalen harmløs og ikke en særlig fare for mennesker. Sammenhengen kan tyde mer på at det er snakk om et farligere sted enn der sjakaler ferdes. Det er dermed mer passende å bruke drager enn sjakaler her, i tillegg til, slik som jeg har vist til over, så var ruiner et vanlig tilholdssted for drager. Ordet som blir brukt om steinrøys, kan også bety ruiner i flertall, og en ruin er jo på sett og vis en slags steinrøys. KJV-1611 oversetter også det mer konkrete bostedet for dragen som en hule, som om de visste på denne tiden hvor drager holdt til og kunne dermed velge ordet med omhu. Jeg tok fram i den første artikkelen i denne serien at huler også var et vanlig oppholdssted for dragene. Drager passer også bedre inn i den ødeleggende og mer fryktinngytende beskrivelsen av Jerusalems ødeleggelse. Hadde jeg blitt kastet inn i et reir med sjakaler, så er sannsynligheten ganske stor for at det hadde gått bra med meg, sammenlignet med en hule eller ruin med drager. La oss si hvis disse dragene var representert i form av Raptorer eller T-rexer; da hadde man ikke overlevd mange sekundene (Isaacs, 2010). I dette tilfellet viser fortsatt de fleste av de gamle oversettelsene til drager i v.11, mens noen av dem foreslår at det kan være et bosted for giftige slanger. Ingen forslag om sjakaler derimot.

Jeremia 51:34
Babels konge Nebukadnesar har fortært oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har oppslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat. Han har drevet oss bort.” (1988-overs)
Nebuchadrezzar the king of Babylon hath devoured me, he hath crushed me, he hath made me an empty vessel, he hath swallowed me up like a dragon, he hath filled his belly with my delicates, he hath cast me out.” (KJV-1611)
Nebukadnesar, Babylons konge, har oppslukt meg, han har knust meg; han har gjort meg til et tomt kar, han har slukt meg som en drage; han har fylt sin mage med mine lekre retter, han har kastet meg ut.” (norsk overs. av KJV-1611) 
Her oversetter de fleste norske oversettelser ordet tannin til sjøuhyre. Kanskje først og fremst fordi sjakal ville blitt litt for latterlig. Vi ser fortsatt at KJV-1611 holder seg til drage. DNB 1938 Nynorsk oversettelsen skal ha ros for å ha oversatt dette til hav-drake. Men et interessant påpek er noe den fransk-sveitsiske reformatoren Jean Calvin (1509-1564) skrev i sin kommentar rundt dette verset: ”for, drager er de som sluker et helt dyr; og det er det profeten sikter til” (Calvin, 2012, s.168). Her skriver Calvin rett fram uten mytiske innslag, uten noe som helst evolusjonær forutinntatthet. Han beskriver det til og med i sammenheng med bl.a. løve og bjørn. Det kan virke som drage var et naturlig valg fordi noen av disse uhyrene fortsatt kunne ha eksistert på Calvins tid. I tillegg oversetter alle de eldre oversettelsene jeg har nevnt, ordet til drage.

Jesaja 34:13 
Torner skal skyte opp i dets palasser, nesler og tistler i dets festninger. Det skal være en bolig for sjakaler, et sted for strutser.” (1988-overs.)
And thorns shall come up in her palaces, nettles and brambles in the fortresses thereof: and it shall be an habitation of dragons, and a court for owls.” (KJV-1611)
Og torner skal vokse opp i hennes slot, brennesler og bjørnebær i festningene der; det skal være et bosted for drager og en gårdsplass for ugler.”(norsk overs. av KJV-1611) 
Ser vi på dette verset så kan vi først merke oss forskjellene på siste ordet i verset som skal representere en fugl, som i 1988-overs. oversettes til struts og i KJV-1611 til ugle. Alle de andre norske bibeloversettelsene, som Bibelen Guds Ord, 1930, 1978/85 og 2011 oversetter denne fuglen også til struts. Blant de engelske oversettelsene er det noe mer blandet og dermed mer plass til ugle. Så hva er problemet da med å oversette tannin til sjakal istedenfor drage? Saken er at det kan diskuteres rundt ugle og struts, og kanskje til og med en ibis, men disse tre er fugler og selv om de er ganske forskjellig så kan man med en viss forståelse ut fra den hebraiske teksten forstå at man kan lene seg til en av delene. Noen kilder som tar for seg levemåten og spisevanene til både ugle og struts, utelukker uglen og gir strutsen plass som den mest korrekte oversettelsen (Stratton-Porter, 2019). Sammenlignet med en sjakal, et lite hundelignende vesen og en stor fryktinngytende drage som godt mulig kunne sprute ild, blir det hele noe mer alvorlig å feiloversette. I dette tilfellet er drage nok en gang et mer korrekt valg.

Nehemja 4:3 
Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge så mye de vil - bare en rev hopper opp på steinmuren deres, så vil han rive den ned!” (1988-overs.)
Now Tobiah the Ammonite [was] by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their stone wall.” (KJV-1611)
Ammonitten Tobia stod nå ved siden av ham, og han sa: ”Uansett hvordan de bygger, hvis en rev går oppå den, så vil han rive ned deres steinmur.” (norsk overs. at KJV-1611) 
Du lurer kanskje på hvorfor du ikke finner sjakal eller drage i dette verset. Saken er at vi må forflytte oss til ordet rev i denne sammenhengen, som faktisk kan bety rev, men som likeså godt er et ord for sjakal. Reven er også såpass nært slekt med sjakalen at de faktisk kan krysses. De hører med andre ord til samme familie og er det samme dyreslaget, og dermed ikke så veldig ulike. Det hebraiske ordet det er snakk om er shu`al, som i følge Strongs bibelordbok kan oversettes til både sjakal og rev. Dermed er det verdt å undre seg over hvorfor ordet tannin i så mange tilfeller blir oversatt til sjakal, når det finnes et mye bedre og mer spesifikt ord for det. Derfor er det bemerkelsesverdig når ordet tannin så ofte blir brukt om sjakal, når alt peker på at det er snakk om noe mye mer fryktinngytende og skremmende, nemlig en drage. En sjakal er en jypling i forhold, ja man kunne med litt øvelse fått den til å spise fra hånden på et menneske. Det samme med reven. Dermed bruker vårt vers i Nehemjas bok et mye bedre ord på noe som kunne vært en sjakal, til å beskrive noe svakt og ynkelig, noe verset klart viser til når Tobia spottende taler i mot muren som skulle bygges. Hvis de hebraiske forfatterne virkelig ville hatt fram en sjakal i de nevnte versene over, så hadde shu`al vært et mer korrekt ord å oversette det fra, ikke tannin, som vi har bemerket oss så mange ganger til nå.

Nehemja 2:13
Så drog jeg om natten ut gjennom Dalporten og bort imot Dragekilden og kom til Møkkporten. Jeg så på Jerusalems murer som var nedrevet, og på portene som var fortært av ilden.” (1988-overs.) “And I went out by night by the gate of the valley, even before the dragon well, and to the dung port, and viewed the walls of Jerusalem, which were broken down, and the gates thereof were consumed with fire.” (KJV-1611)
Og jeg drog ut om natten gjennom Dalporten bort til Dragebrønnen og kom til Møkkporten, og jeg undersøkt Jerusalems murer, som var revet ned, og portene der, som var brent med ild.” (norsk overs. av KJV-1611) 
En annen utspekulert metode som er blitt brukt av moderne bibeloversettere er at tannin blir oversatt til drage når det ikke er snakk om ekte dyr, men heller om mer metaforisk eller billedlig tale, slik som i dette tilfellet i Neh.2:13 om Dragekilden. Dessverre er det slik med flere engelske og norske oversettelser som finnes der ute. Lignende tilfeller kan vi se i Jesaja 27:1 og Salme 74:13. Da skal det liksom være greit å bruke drage og ikke sjakal. Flere andre eksempler kunne blitt tatt fram, men jeg nøyer meg med disse for denne gang.

Hensikten med denne artikkelen er ikke å svartmale de forskjellige bibeloversettelsene. Tvert imot er en variasjon av bibeloversettelser en berikelse, men som vi har sett så kan det ved visse tilfeller også bli en liten felle. Så det kan lønne seg å ha et lite kritisk blikk når man studerer visse ord mer i dybden. Da kan man få noen slike små aha-opplevelser. Vi har så langt i serien om dinosaurer sett på hvordan historiske kilder viser til at drager/dinosaurer var virkelige og fryktinngytende dyr så langt som inn i middelalderen enda. Vi har sett hvordan Bibelen spesifikt nevner lignende dyr som Behemot og Leviatan og beskriver dem såpass detaljert at moderne vitenskapelige beskrivelser av visse dinosaurer viser seg å passe godt inn i de bibelske beskrivelsene.
I denne artikkelen har jeg gått enda litt lenger inn i bibelens håndtering av drager. Jeg har vist til hvordan ordet som blir brukt om drage i moderne oversettelser som regel har blitt malplassert og feiloversatt til sjakal. Bibeloversettelser eldre enn KJV-1611 ser ut til å ha forstått at drager var ekte levende dyr. De hadde med andre ord ingen problemer med dette og kunne med æren i behold oversette tannin til drage. Videre har jeg påpekt hvordan Septuagint, den greske oversettelsen av GT alltid oversatte tannin til ordet drakon, som igjen ene og alene kan bety intet annet enn drage.

Kilder: 
Calvin, J.(2012) John Calvin’s Bible Commentaries On Jeremiah 48-52 And the Lamentations. [internet] Tilgjengelig fra: https://books.google.no/books[...]    
         [lest.01.02.2019] 

Isaacs, D. (2010) Dragons or Dinosaurs? – Creation or Evolution? Alachua, Bridge-Logos 
Stratton-Troter, G. (2019) Ostrich [internet] Tilgjengelig fra: https://www.internationalstandardbible.com/O/ostrich.html [lest: 28.01.2019]. 
Østbye, E. (2018) Sjakaler. I:Store norske leksikon. [internett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/sjakaler [lest: 28.01.2019]. 

Bilbeloversettelser: 

Bibelforlaget. (2011) Bibelen Guds Ord. Hermon Forlag AS, Skjetten. 
Bishops Bible. (1568) [internett] Tilgjengelig fra: https://studybible.info/Bishops/Isaiah%2035 
Det Norske Bibelselskap. (1978) Bibelen – Det gamle og Det nye testamentet. 
Det Norske Bibelselskaps forlag. (1930) DNB 1930 [Internett] Tilgjengelig fra: https://www.bibel.no/Nettbibelen?. 
Douay-Rheims Bible. (1610) [internett] Tilgjengelig fra: http://www.drbo.org/chapter/27035.htm 
Geneva Bible. (1599) [internett] Tilgjengelig fra: https://www.biblegateway.com/passage/?search=Isaiah+35&version=GNV 
Miles Coverdale Bible. (1535) [internett] Tilgjengelig fra: https://www.studylight.org/bible/mcb/isaiah/35.html 
Norsk Bibel. (1988) [internett] Tilgjengelig fra: https://les.norsk-bibel.no/ 
The Great Bible. (1539) [internett] Tilgjengelig fra: http://textusreceptusbibles.com/Great/23/35 
Wycliffe Bible. (1388) [internett] Tilgjengelig fra: https://www.biblestudytools.com/wyc/

1. november 2018

Dinosaurene #2 - Dinosaurer i Bibelen - del 1

bilder: pixabay.com
I forrige artikkel viste jeg til historiske funn som peker på at mennesker og dinosaurer skal ha levd på samme tid. Hvis det er sant, og Bibelen er sann, slik den også hevder å være (bl.a. 2.Tim.3:16), burde vi ikke da også finne noe i Bibelen om disse enorme og fryktinngytende skapningene? Det er egentlig en selvfølge at vi ikke finner ordet dinosaur i Bibelen, siden det først ble innført i 1841 av den kjente britiske anatomisten og anti-darwinisten Sir Richard Owen. Det er allikevel interessant å legge merke til to andre, digre skapninger som nevnes i Bibelen, nemlig Behemot og Leviatan. Denne artikkelen vil fokusere på disse to skapningene og vise hva Bibelen sier om dem og hvordan de kan sammenlignes med det vi i dag kaller for dinosaurer, eller kanskje sjøuhyre passer bedre inn med tanke på den ene. Jeg vil også vise til hvordan disse på en overraskende måte ser ut til å passe inn med tanke på moderne vitenskapelige funn gjort rundt dinosaurer. Drager, som disse skapningene også ble kalt før ordet dinosaur kom på banen, finner vi også i Bibelen, men det skal bli et interessant område som vi skal se nærmere på i neste artikkel.

1. Behemot
Jobs bok i det gamle testamentet er et av de stedene i Bibelen der vi finner de mest detaljerte beskrivelsene av skapninger som kan sammenlignes med dinosaurer. La oss først lese hva Jobs bok sier om den mektige skapningen Behemot:
Se nå på Behemot, som Jeg dannet sammen med deg. Den eter gress som en okse. Se nå, hvilken kraft den har i hoftene, og styrken i bukmusklene. Den strekker halen som en seder. Senene den har i lårene, knyttes stramt. Knoklene er som bronserør, og den har beinbygning som jernstenger. Denne er den første på Guds veier, bare Skaperen kan komme nær med Sitt sverd. Sannelig, fjellene bærer føde for den, og alle markens dyr leker der. Den hviler under lotusplantene, i ly av siv og sump. Lotusplantene dekker den med sin skygge. Piletrærne ved bekken hegner om den. Elven kan sannelig gå i strie strømmer, men den jages ikke opp. Den er trygg om enn Jordan skulle fosse inn i gapet på den. Er det noen som kan gripe den i øynene eller spidde nesen på den med snarer?” (Job 40:10-19)
For mange bibeloversettere har det vært vanskelig å putte fingeren på nøyaktig hva slags skapning Behemot var. Men det er blitt fremmet noen forslag. De fleste blir ytterst usannsynlige når man sammenligner dem med innholdet i teksten. Det er også disse forslagene som har blitt de rådende i dagens bibeloversettelser. Det mest kjente forslaget kan se ut til å være flodhesten. Teologene Hedegård og Saarisalo (1989) skriver selvsikkert i Bibelsk Oppslagsbok, utgitt på Lunde forlag, at det er flodhesten som beskrives i kapittel 40 i Jobs bok. Håndbok til Bibelen, utgitt på Luther Forlag, skriver også at det her er snakk om flodhesten (Alexander, 1985). Bibelen Guds Ord – Studieutgave fra Bibelforlaget er mer ydmyke og påpeker at det kanskje er snakk om flodhesten, og den generelle utgaven legger til; et stort, ukjent dyr (Bibelforlaget, 2007, 2011). 1988-oversettelsen skriver i fotnoten: ”et stort og kraftig dyr, kanskje flodhesten”, mens 1978-oversettelsen kan se ut til å begå den største tabben ved å skrive flodhesten inn i selve teksten, istedenfor Behemot (DNB, 1978).
Et annet usannsynlig forslag som er blitt foreslått, er elefanten, og jeg kunne kommet med eksempler fra mange andre oversettelser. Jeg sier ikke med dette at alle nevnte oversettelser i det store og hele trenger å være dårlige eller ubrukelige, men på dette området viser det bare hvordan mange bibeloversettere er preget av et evolusjonært og sekulært verdensbilde når det kommer til dinosaurenes tidsalder.

Hvorfor kan det ikke være snakk om flodhesten eller elefanten? Kanskje du som lekmann kan lese bibelteksten selv og bedømme, gjerne med litt grunnleggende kunnskap rundt flodhestens og elefantens anatomi. Hvis ikke det gjorde deg noe klokere, så la meg påpeke hvorfor det ikke kan være snakk om verken flodhest eller elefant: For det første spiser ingen av de to nevnte dyrene gress som oksen.
bilder: pexels.com, wikimedia.org, pixabay.com og mevrouwmiauw.nl
For det andre så har de ikke en hale som beveger seg som et sedertre. Halen til flodhesten er ytterst liten og ser mer ut som en liten dusk. Omtrent det samme kan sies om halen til elefanten (se bilde nedenfor). For det tredje sier Bibelen at Behemot er den første eller ypperste av Guds skapninger, noe som kan tyde på at det er snakk om det største landdyret Gud hadde skapt. Flodhesten passer ikke inn i noen av disse beskrivelsene. Elefanten, som noen hevder det kan være snakk om, passer heller ikke inn i beskrivelsene, selv om den i dagens målestokk anses som det største nålevende landdyret. For det fjerde påpeker bibelteksten at det normale habitatet til Behemot var våtmark som siv og sump. Flodhesten lever for det meste i flod og sjø (Wikipedia, 2018). Elefanten har sine habitat i skog, savanner og ørkenstrøk (Wikipedia, 2018). Behemot kan heller ikke være et mytisk dyr, slik noen vil ha det til, siden det blir nevnt i sammenheng med flere andre hverdagsdyr som løve, ravn, esel, hest, ørn, hauk, struts, villokse, fjellgeit og hjort.
bilder: wikmedia.org
Hvilket dyr kan da vise seg å passe best inn i beskrivelsen av Behemot? Hvis man kan klare å fjerne seg litt fra det evolusjonære verdensbildet så vil forslag som Apatosaurus eller Brachiosaurus gli rett inn i beskrivelsene i Jobs bok. Disse to hører til gruppen av langhalsede dinosaurer, også kalt Sauropoder, som i følge det evolusjonære verdensbildet levde for mer enn 150 millioner år siden. Ut fra et bibelsk verdensbilde ble de skapt på den sjette dagen, sammen med mennesket (1.Mos.1:24-27). De var også med på arken under syndefloden, kom ut av arken etter syndefloden og kort tid etter flommen får vi bekreftet at Job var øyevitne til disse mektige skapningene.

For å bekrefte og sammenligne avsnittet i Jobs bok med noen vitenskapelige detaljer så er det interessant å legge merke til at vitenskapen for ikke så lenge siden trodde at gress ikke eksisterte på dinosaurenes tid. Nye funn derimot har motbevist dette. Forskere har funnet rester av gress i fossilisert dinosaurmøkk i India, i geologiske lag som ifølge den evolusjonære tidslinjen skal representere den øvre krittiden for mellom 65 og 100 millioner år siden (Clarey, 2015). Dette viser at vitenskapen kan ta feil mens Bibelen har rett. Ikke nok med det. Hvis vi ser nærmere på v.13 i Job 40, så kan vi lese at knoklene til Behemot: ”er som bronserør, og den har beinbygning som jernstenger.” Sammenligner vi dette med moderne vitenskapelige funn, så har forskere funnet ut at siden ved ryggraden av Sauropoden er uthulet noe som skal ha vært med på å redusere vekten på beina uten at den dermed skal ha mistet noe av sin enorme styrke. Disse funn passer akkurat inn i beskrivelsen om bronserør i Jobs bok. Ikke bare det, men beina til Sauropodene var veldig sterke og tykke og passer perfekt til beskrivelsen om en ”beinbygning som jernstenger”(ibid). Man skulle nesten tro at forfatteren av Jobs bok hadde et meget detaljert innsyn i Sauropodens verden. Hvis ikke det skulle være nok, så beskriver Jobs bok halen som et sedertre, noe som faktisk kan sammenlignes mer med halen til en Saurupod dinosaur enn flodhesten. Men, ikke bare det. Utdraget fra Jobs bok sier at den: ”strekker halen som en seder”, eller som 88-oversettelsen sier: ”Den gjør halen stiv som en seder”. Vi skal ikke så veldig langt tilbake i tid da forskere oppdaget flere Sauropoder som skal ha sett ut til å ha holdt halen stiv som en stokk mens de beveget seg. Dette var sannsynligvis med tanke på balansen, der halen fungerte som en slags motvekt mot velting (Switek, 2012, Isaacs, 2010). Igjen en bekreftelse på noe vitenskapen først i senere tid har funnet ut rundt dinosaurer. Historisk sett virker det som om Jobs bok er et av de første nedskrevne kildene som omhandler dinosaurer. Bevisene peker sterkt i retning av at dinosaurene skal ha levd på samme tid som menneskene og ikke for mange millioner år siden slik evolusjonistene så standhaftig hevder.

2. Leviatan
Det andre bemerkelsesverdige dyret vi finner i Jobs bok, kalles for Leviatan. Vi finner en ganske detaljert beskrivelse i Jobs bok kapittel 40, fra v.20 og ut kapittel 41. Her er et noe forkortet utdrag, men ønsker du å lese hele avsnittet så kan du gjerne slå opp teksten og lese alt selv:
Kan du dra Leviatan opp med en krok eller senke tungen på den med en line? Kan du stikke et sivrør gjennom nesen på den eller spidde kjeven med en krok? […] Kan du spekke huden på den med harpuner eller hodet med fiskespyd? Legg bare hånden på den! Du vil huske slaget, og aldri gjøre det igjen. […] Vil en ikke falle sammen bare ved synet av den? Ingen er så dristig at han våger å tirre den opp. […] Jeg vil ikke tie om lemmene den har, om dens mektige kraft og dens yndige skikkelse. Hvem kan ta av den ytterhammen? Hvem kan nærme seg denne med sin doble tanngard? Hvem kan åpne dørene til ansiktet på den? Det står skrekk av dens tenner. Stolt er raden av skjold, stramt lukket som med segl, det ene så tett inntil det andre at det ikke kan trenge luft inn mellom dem. De er klemt fast sammen, de griper om hverandre og kan ikke skilles. Når den nyser, blinker det i lys. Dens øyne er som morgenrødens. Brannfakler går ut av munnen, gnister av ild fyker ut. Røyk kommer opp fra neseborene, […] Den har en pust som får kull til å blusse opp, og en flamme står ut av gapet på den. Styrke bor i dens nakke, og frykten skvetter foran ansiktet på den. […] Om sverdet skulle ramme den, får det ikke utrettet noe. Det kan heller ikke spydet, kastepilen eller lansen. Jern akter den for strå og bronse som råttent tre. Pilen fra buen kan ikke jage den på flukt. Stein fra slyngen blir som halm for den. Som halm regnes også slagklubber. Den ler av susende kastespyd. På undersiden er den som skarpe potteskår. Den setter tydelige merker i gjørmen. […] Dens like finnes ikke på jorden, formet uten frykt som den er […].” 
Hva slags skapning er det egentlig som blir beskrevet her? La oss se hva noen av de vanligste bibeloversettelser foreslår. Bibelen Guds Ord sier i en fotnote: "et stort, ukjent havdyr, kanskje krokodillen" (Bibelforlaget, 2007, 2011). Håndbok til Bibelen fra Luther forlag påpeker ganske bastant at det er snakk om krokodillen (Alexander, 1985). Bibelsk oppslagsbok (Hedegård & Saarisalo, 1989, s.579) skriver at det trolig siktes til krokodillen. Bibelleksikon for barn og ungdom utgitt av Lutherstiftelsen skriver at det kan være en veldig fisk, et stort sjøuhyre, eller en krokodille (Northcott, 1966, s.91). På samme måte som 1978-oversettelsen oversatte Behemot direkte til flodhest, oversetter de også Leviatan til krokodille. 1988-oversettelsen er noe mer usikker og påpeker i fotnoten at det kanskje er snakk om en krokodille. Fredrik Wisløff skriver i sin kommentar på Det Gamle Testamentet at Leviatan egentlig er navnet på et mektig fabeldyr, en mektig drage, og han er nok inne på noe der, men så snur han på mynten og påpeker at det her allikevel er snakk om krokodillen (Wissløf, 1946).

Når det er sagt så er krokodille for Leviatan mer sannsynlig enn flodhest for Behemot, men krokodillen slik vi kjenner den i dag passer allikevel ikke inn i beskrivelsen i Jobs bok. Før vi går videre til alternative forslag, så kan vi lese hvordan Jesaja beskriver og definerer Leviatan i Jesaja 27,1:
På den dagen vil Herren med Sitt sverd, det skarpe, store og kraftige, gjengjelde Leviatan, den flyktende slangen, Leviatan, den forvridde slangen. Og Han vil drepe sjøuhyret i havet.” 
Her defineres Leviatan som en flyktende slange. I 78-oversettelsen leser vi: raske slangen. Videre ser vi at Jesaja kaller Leviatan for den forvridde slange, eller slangen som bukter seg. Avslutningsvis i verset kaller Jesaja Leviatan for et sjøuhyre, eller dragen i havet som den engelske King James Versjonen (1611) oversetter det til. I konteksten av Jesaja er nok Leviatan et mer billedlig uttrykk på djevelen, som også er å finne under uttrykket drage andre steder i Bibelen. Leviatan blir allikevel med rette kalt for et sjøuhyre slik det også kommer fram i Jobs bok, som snakker om et faktisk sjøuhyre.

La oss ta en litt nærmere titt på ordbruken her. Går vi helt tilbake til 1.Mos 1:21 så leser vi at: ”[Gud skapte] de store sjødyrene og alt levende som rører seg, som vrimler i vannet, hvert etter sitt slag.” American Standard Version oversetter sjødyrene til sea-monsters, direkte oversatt, sjøuhyrene på norsk. I den sammenheng er det interessant å bemerke seg at ordet som blir brukt om sjødyrene er det hebraiske ordet tannin som over 20 steder i det gamle testamentet nokså godt kunne blitt oversatt til drage. Dette skal vi se nærmere på i neste artikkel. Den enkle konklusjon vi allikevel kan trekke ut fra dette er at Gud i 1.Mos.1:21, under den femte skapelsesdagen, ikke utelot å skape disse store dinosaurlignende dyrene som hadde sitt levested i vannene. Denne skaperakten skjedde ikke millioner av år før skapelsen slik mange vil hevde. For en som tror at skapelsen fant sted for rundt 6000 år siden vil ikke dette bli noe problem, av den grunn at mye peker på at det faktisk kan være det ordet tannin sikter til i v.21. La oss ha dette i bakhodet når vi nå går videre i vår gjennomgang av Leviatan i Jobs bok.

Hvis vi ser nærmere på Leviatan i Job.41, så er det flere grunner til at det ikke kan være snakk om en krokodille slik vi kjenner den til i dag. De ting som skiller Leviatan mest fra en krokodille er først og fremst dens egenskap til å blåse ut flammende ild (Job 41:10, 12), og dens røykutslipp fra neseborene (v.11). Disse egenskapene vet vi at krokodiller ikke har i dag. Man kan fort kritisere ildsprutingen til Leviatan og plassere uhyret i mytenes, legendenes og eventyrenes verden blant ildsprutende drager og den slags, og det er sant at slike fascinerende vesener får god spalteplass i slike sjangere. Vi kan allikevel ikke utelukke at ildspruting blant dinosaurer kan ha vært et virkelig fenomen.
Når man studerer dinosaurfossiler så er det vanskelig å forklare funksjonene på noen av de mer spesielle kroppsdelene man har oppdaget.

bilde: wikimedia.org
Et eksempel kan være kammen på Parasaurolophus. Noen forskere tror at den kan ha blitt brukt til å lage en varslende, trumpetaktig lyd eller for å lokke hunner til seg (Wikipedia, 2018). Duane Gish, med doktorgrad i biokjemi fra UCLA, påpeker at denne hule kammen på hodet likeså godt kunne inneholde en blanding av kjemikalier som kunne antennes så fort den kom i kontakt med oksygen i luften (Gish, 1992; Petersen, 2002). Historisk sett vet vi også at mange kulturer verden over beskriver drager med egenskapen til å sprute ild, og da ligner noen av beskrivelsene mer på en kjemisk ildreaksjon enn vanlig trebrennende ild (Tingley, 2015). Dette er et eksempel på at mulighetene for ildspruting blant dinosaurer ikke nødvendigvis trengte å være et fraværende fenomen. Men la oss i tillegg se på noen eksempler fra dagens dyreverden som påpeker at utskillelse av ild eller etsende væsker faktisk er en virkelighet i dag også:

Det første eksemplet er en bille kalt bombardérbillen som tilhører løpebillefamilien. Denne billen gir fra seg kokende og etsende kjemikalier når den blir angrepet (Ottesen, 2012; Wikipedia, 2018). Kjemikalieblandingen utløses med 500 pulseringer i sekundet og den viser likheter med pulsstrålefremdrfitsmekanismen i den tyske V-1 Buzz bomben fra andre verdenskrig (Dean, Aneshansley & Edgerton, 1990). Denne forsvarsmekanismen er utrolig effektiv og kompleks og denne farlige kjemikaliedampen kan bli oppimot 100 grader celsius (Gish, 1992).
Et annet eksempel er ildfluen. Den spruter vel og merke ikke ild eller etsende væske, men utgir et sterkt lys fra bakkroppens underside, så sterkt at man faktisk kan bruke det som leselys. Så hvis du mangler leselys en dag så kan et bur med slike ildfluer være en god idé. I gammel tid ble det faktisk brukt til et belysende formål av indianere i Latin-Amerika (Ottesen, 2012).
Et tredje eksempel er den elektriske ålen som kan generere opptil 600 volt elektrisitet. Illustrert vitenskap (2014) kaller den for et svømmende batteri, og det er ikke så rart når rundt 80 prosent av kroppen består av elektriske organer.

Med slike eksempler kan vi ikke utelukke at visse forhistoriske dyr kunne ha vært i stand til å sprute ild. Hadde man f.eks. funnet fossiler av bombardérbillen, ildfluen eller den elektriske ålen uten å vite at de levde i dag, så hadde man nok hatt vanskeligheter med å finne ut av disse mekanismene på disse vesenene.
En annen ting som skiller Leviatan fra en vanlig krokodille er at det i gammel tid, og til dels i dag, var vanlig å jakte på krokodillen, eller alligatoren, med krok og line, eller pil og bue (Wikipedia, 2018; FNC). Men spørsmålet Gud stiller Job i Jobs bok tyder på at det ikke var mulig å fange Leviatan på denne måten. Se f.eks. v. 20: ”Kan du dra Leviatan opp med en krok eller senke tungen på den med en line?” Fra v.17-20 står det at verken sverd, spyd, kastepil, lanse, pil og bue, stein fra en slynge eller slagklubber har noen effekt på den. I v. 26 hintes det til at til og med harpuner ikke vil fungere hvis man skal angripe den. The Journal of Wildlife Management, et tidskrift som tar for seg forskning innenfor dyreverden, påpeker at harpuner er en av måtene man faktisk fanger krokodiller på (Webb & Messel, 1977). Med andre ord, Leviatan må ha vært mer fryktinngytende enn en krokodille eller en alligator når man ikke engang var i stand til å fange den med harpun.

bilde: flickr.com
Hvilket dyr kan det da være snakk om? Det mest sannsynlige forslaget som kreasjonist forskere har klart å legge frem kan se ut til å være Sarcosuchus imperator (Ham, 2006; Lamb, 2007). På norsk blir den kalt for Superkrokodillen. Den anses å være en fortidskrokodille som overgår dagens krokodiller til de grader. Den kunne veie oppimot 10 tonn og bli 12 meter lang, og den spiste til og med dinosaurer (Thomas, 2010). Det sier jo sitt! Illustrert vitenskap kaller denne for en monsterdiger krokodille (ibid.). Dvs, mye mer fryktinngytende enn dagens krokodiller, men som godt kan se ut til å passe inn med beskrivelsen om Leviatan. I tillegg til en enorm rustningsdekt kropp så har den på enden av snuten et uvanlig oppsvulmet hulrom som godt kan ha blitt brukt til å blande branngenererende kjemikalier som ved behov kunne ha gitt utslag i det Jobs bok uttrykker som: ”brannfakler som går ut av munnen” og ”gnister av ild fyker ut” (Job.41:10), for så å slippe ut røyk fra neseborene (Job.41:11) (Wieland ifølge Lamb, 2007). Videre så hadde National Geographic en artikkel om Superkrokodillen i desember 2001, og artikkelen hadde noen likheter med beskrivelsen i avsnittet fra Jobs bok, bl.a. ved å påpeke superkrokodillens ugjennomtrengelige skjold og dens fryktinngytende tenner (Sereno ifølge Booker, 2005).

Et annet forslag som er blitt lagt fram, er Liopleurodon (Ham, 2006). Den tilhørte en utdødd slangeøgleslekt og kunne bli oppimot 25m lang, og sies å være den største kjøtteteren som noensinne har levd (Hurum, 2009). Selv om dette ikke er den beste kandidaten for Leviatan, så passer i hvert fall beskrivelsen sjøuhyre utmerket med tanke på dette monsteret. Kronosaurus, en korthalset pliosaurus, er et annet forslag som er blitt foreslått, og kan ligne litt på Liopleurodon. Disse to forslagene passer allikevel ikke helt inn i beskrivelsen på Leviatan, siden Leviatan også truet mennesker på land, og levde ikke utelukkende i havet slik Liopleurodon og Kronosaurusen gjorde (Booker, 2005).

Konklusjon
I denne artikkelen har vi sett at beskrivelsen av Behemot i Jobs bok ikke passer inne med beskrivelsen av verken flodhest eller elefant, men passer mye bedre inn i beskrivelsen av en Sauropod dinosaur. Videre har vi sett at Leviatan ikke kan sammenlignes med dagens krokodiller, men at beskrivelsen i mye større grad har å gjøre med den såkalte Superkrokodillen Sarcosuchus imperator. Bærer vi et klart bibelsk verdensbilde på området som har med opprinnelsen vår å gjøre så vil vi ikke ha problemer med å tro at dinosaurer og sjøuhyrer levde på bibelsk tid slik Bibelen beskriver dem. Når det er sagt, sier Bibelen noe mer om dinosaurene? Ja, uttrykket drage blir brukt flere ganger, men også her er det mange oversettelser som prøver å kamuflere ordet fra å være et virkelighetsnært dyr i dinosaurklassen. Jeg vil skrive mer om dette i neste artikkel om dinosaurer og Bibelen.

Kilder: 
Alexander, D & Alexander, P. (red.) (1985) Håndbok til Bibelen. Lion Publishing, England.  
Bibelforlaget (2007) Bibelen Guds Ord – Studieutgave. Bibelforlaget, Nesbyen. 
Bibelforlaget (2011) Bibelen Guds Ord. Hermon Forlag AS, Skjetten. 
Brooker, P. (2005) A new candidate for Leviathan? Journal of Creation 19(2), s.14–16. 
Clarey, T. (2015) Dinosaurs – Marvels of God’s Design. Green Forest, Master Books. 
Dean, J., Aneshansley, DJ. & Edgerton, HE. (1990) Defensive spray of the bombardier beetle: a biological pulse jet. Science, Vol. 248, Issue 4960, s.1219-1221. 
          Tilgjengelig fra: http://science.sciencemag.org/content/248/4960/1219 [lest: 19.10.2018]. 
Det Norske Bibelselskap (1978) Bibelen – Det gamle og Det nye testamentet. Det Norske Bibelselskaps forlag. 
Gish, D. (1992) Dinosaurs By Design. Green Forest, Master Books. 
Ham, K. (2006) What Really Happened to the Dinosaurs? I: Ham, K. (red.) The New Answers Book, 149-176, Green Forest, Master Books. 
Hedegård, D. & Saarisalo, A. (1989) Bibelsk oppslagsbok. Oslo, Lunde forlag. 
Hodge, B. (2013) Dragons ... Were They Real? I: Ham, K. (red.) The New Answers Book 4, 27-43. Green Forest, Master Books. 
Hurum, J. (2009) Liopleurodon [internett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/Liopleurodon. [lest.01.09.2018]. 
Illustrert vitenskap (2014) Hvordan gir en elektrisk ål støt [internett] Tilgjengelig fra: https://illvit.no/dyr/sjodyr/fisk/elektrisk-al-hvordan-kan-en-elektrisk-al-gi-
          stot [lest: 04.09.2018] 
Isaacs, D. (2010) Dragons or Dinosaurs? Creation or Evolution?. Alachua. Bridge-Logos. 
Lamb, A. (2007) Was Leviathan a Parasaurolophus? [internet] Tilgjengelig fra: https://creation.com/was-leviathan-a-parasaurolophus/ [lest: 02.09.2018]. 
Nets & More (2018) Alligator Hooks [internett] Tilgjengelig fra: https://netsandmore.com/ products/fishing-accessories/hooks-and-swivels/alligator-hooks/ 
          [lest: 2808.2018]. 
Northcott, C. (1966) Bibelleksikon for barn og ungdom. Oslo, Lutherstiftelsens Forlag. 
Ottesen, P. (2012) Ildflue [inernett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/ildflue. [lest: 04.09.2018]. 
Ottesen, P. (2012) Løpebiller [internett] Tilgjengelig fra: https://snl.no/l%C3%B8pebiller/ [lest: 01.09.2018]. 
Petersen, D. (2002) Unlocking the Mysteries of Creation. Creation Resource Publications, California. 
Switek, B. (2012) How Did the Biggest Dinosaurs Get it On? [internet] Tilgjengelig fra: https://www.smithsonianmag.com/science-nature/how-did-the-biggest-
          dinosaurs-get-it-on- 91312731/ [lest: 16.08.2018]. 
Thomas, L. (2010) 220 mill. År – og ikke én dag elder. Illustrert vitenskap, nr.12, s.26-33. 
Tingley, R. (2015) Historic Dinosaurs. Russel Tingley, San Jose. 
Webb, G.J.W. & Messel, H. (1977) Crocodile Capture Techniques. The Journal of Wildlife Management, 41(3), s.572-575. [internett] Tilgjengelig fra: 
          https://www.researchgate.net/publication/274440744_Crocodile_Capture_Techniques. 
Wikipedia (2018) Alligator hunting [internett] Tilgjengelig fra: https://en.wikipedia.org/wiki/Alligator_hunting [lest: 26.08.2018]. 
Wikipedia (2018) Bombardérbiller [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Bombard%C3%A9rbiller [lest: 04.09.2018]. 
Wikipedia (2018) Elefanter [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Elefanter [lest: 16.08.2018]. 
Wikipedia (2018) Flodhester [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Flodhester [lest: 23.03.2018]. 
Wikipedia (2018) Parasaurolophus [internett] Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Parasaurolophus [lest: 01.09.2018]. 
Wisløff, F. (1946) Fredrik Wisløff: Det Gamle Testamentet. Oslo, Lutherstiftelsens forlag.